Om vinskinn og…

Om vinskinn og skjønnhet

Forfatter: Jamie Weeks Oversatt av: Ole Henrik Skjelstad

Originalens tittel: On Vineskins and Beauty

Jesus og jeg har snakket om vin. Vi har diskutert vin og selvfølgelig vin-skinnsekker. Noe holder på vinene og heller den ut, ikke sant? Det er vanligvis umulig å ikke legge merke til beholderen som inneholder vinen. Dette er saken: Vi blir altfor opphengt i hvordan vin-skinnsekkene ser ut! Religion insisterer på at vi skal feste blikket på vin-beholderne.

Hvis vi tror Bibelen så er alle kristne nye vin-skinnsekker, men allikevel, og du vet det er sant, så blir de fleste av oss opplært til å leve som gamle vinskinn. Vi lever våre liv mens vi forsøker å sy lapper på alle de svake områdene vi oppdager i vårt skinn eller kjøtt! Det mest merkverdige er dog at vi forsøker å kjøpe disse lappene fra alle mulige hold! En bok her, en kassett der, den og dens tjeneste etc blir de midlene vi bruker for å reparere det vi ser på som mangler i våre liv. Kristne ender opp med å ligne på et slags bisart, merkverdig lappeteppe med lapper påsydd deres nye Gudgitte liv! Hm, det er en ganske arrogant antagelse fra vår side, er det ikke? At vi kan forbedre det Gud allerede har gjort. Åhhh, villfarelsen i all religion…..at vi kan få Gud til å endre sin oppfatning av oss gjennom det vi gjør! Det er rett og slett uforfalsket stolthet!

Vin-skinnsekker var i tidligere tider lagd av dyreskinn, vanligvis fra geiter. Hvis du vet noe som helst om lær eller buskap eller din egen hud så ville du vite at den huden er helt unik for hver enkelt. Den har linjer, mønstre og til og med arr, fordi huden er kartet over hvert individs reise. Den er ikke lik noen annens! Ingen andre i verden vandrer omkring med en fullkommen kopi av din hud. Hvorfor? Fordi ingen andre har levd ditt liv. I dette ligger skjønnheten i min metafor: når Gud fjernet vårt gamle vinskinn, et liv som var permanent merket av synd og død, så er ikke den nye huden Han har gitt oss bestemt av dens utseende, men av hva den inneholder!!! Vi trenger ikke lenger være travelt opptatt med å sy på nye lapper, eller å be Gud gjøre det. Gud er ingen guddommelig skredder som bruker sin tid til å sy skinnlapper på deg. Gud er den guddommelige skaperen som gjorde deg ny!! Ha, det er bra, er det ikke?!?

Dette er hva Jesus sier om min nye vin-skinnsekk: Den er myk og smidig, bevart slik fordi Han oljer den regelmessig.

Den er alltid fylt til randen uansett hvor mye jeg heller ut av den. Jeg kan ikke tømme de himmelske lagerhusene og jeg er ikke så dum at jeg engang tenker tanken. Jeg gir ikke med utgangspunkt i mine ressurser, men ut fra de jeg er gitt som en respons på andres behov uten å vie mine egne omstendigheter en tanke slik som Ånden leder! Å gi handler ikke om meg. Å gi dreier seg ikke om mottakeren. Å gi er Guds natur. Punktum.

Huden min er et veikart som viser min intime reise med min Ektemann. Min vin-skinnsekk bærer Hans fingeravtrykk over det hele. Oljen fra Hans hender har gjennomtrengt og for alltid farget min levende, pustende beholder. Hele min framferd er definert av hvordan Han bærer meg, tar seg av meg og bruker meg. Jeg er fullstendig underdanig og føyelig i Hans hånd.

Min vin-skinnsekk er fullkomment skjønn fordi Han har gjort den slik. Ingen kraft bærer større autoritet enn det Gud har bydd å være til. ”Det er fullbrakt”, fødte inn i verden en komplett, hel, plettfri Brud. Nå blir vi ganske enkelt bedt om å tro den sannheten og leve slik som vi er, ikke hvordan andre sier at vi burde være!

Min skinnsekk er min Elskedes mest dyrebare eiendel, den er verdt Hans liv. Faktisk så uttømte Han sitt liv slik at vi kunne ha fellesskap, ikke lenger Han og jeg, men vi. Han er livet på innsiden av meg. Jeg er beholderen Han bor i. Vi er uadskillelige.

Prøver verden, da særlig religion å få oss til å holde fokus på vårt eget vinskinn? Ganske klart! Dette er bedrag. Vi er bestemt til å vite hvem vi er i vår Elskede. Vi skal forstå verdien av det vi inneholder og på den måten forstå vår egen verdi. Vi skal gi gjensvar til bare en hånd og det er ikke jernhånden til loviskheten, men de myke, faste kjærtegnene til en Elsker.

Mitt vinskinn ser kanskje ikke ut slik som verden tenker det burde, men tenk på dette: Når Gud Selv vandret her på jorden, så kjente menneskene Ham ikke. Kanskje Gud lignet mer på kjærlighet enn ”å slavisk følge reglene.” Jeg ønsker også å ligne på kjærlighet. Mitt liv og min identitet er ikke definert av andres forventninger, kun av det som mitt vinskinn inneholder. Jeg stoler på at Gud lever ut fra meg slik som jeg lever i Ham.

Mitt liv leves uten at korken er satt på plass!

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s